Kapittel 43
Liomsabella
Jade og vennene hennes har spasert over den vakre regnbuebroen og befinner seg nå i hagen utenfor slottet. Det er utrolig vakkert. Isen er så klar at den ser ut som glass. Alt og alle er forseglet med denne klare isen. I hagen ser de alle de fine buskene som er klipper slik at de ser ut som dyr, også buskene er forseglet med is.
”For en flott hage.”
Jo-Jo går bort og setter seg på ryggen til den nedisede tigerbusken. De andre går noen runder i hagen før de alle setter kursen mot slottet. Døren er åpen så de går inn. De bestemmer seg for å spasere gjennom hele slottet. Det har så mange rom at de blir nesten redde for å gå seg vill.
Det føreste rommet de kommer inn i, er en diger ballsal. Det er svært høyt under taket og rommet har flotte marmorgulv. De eneste møblene er to store stoler som hver har en utskjæring av en krone på ryggen. De forstår at det er der kongen og dronningen sitter når de holder slottsball. Ved siden av de to store stolene står også en liten stol med en liten krone.
”Det må være stolen din, fra den gang du var tre år.” Jo-Jo snur seg mot Jade.
”Den er nok litt liten til meg nå.” Jade ler. ”Dessuten har jeg viktigere ting å holde på med enn å sitte på en trone.”
”Hva vil du gjør som er så viktig?” Tjueåtte kikker på sin kommende kone.
”Jeg vil passe på at alle som bor i kongeriket Liomsabella har det bra og ikke lider noen nød.”
”Det er slik alle prinsesser bør være!” Jean nikker. ”Snille og godhjertede.»
Deretter går de videre. På kjøkkenet er hoffet nedfryst. En har en kurv i hånden, mens en annen bærer et brett med glass.
”Isingen må ha kommet plutselig.” Noor kikker på alle kokkene og kjøkkenpersonalet. ”Det ser ikke ut som noen har vært forberedt på det som skjedde.”
Etter å ha passert noen tomme rom, kommer de til det rommet hvor dronningen sitter og ser ut av vinduet. Jade må tørke bort noen tårer, før hun går bort til henne. Dronningen stirrer tomt ut av vinduet. Det skinner i isen rundt henne.
Plutselig står Annabelle foran dem. Prinsen, Tjueåtte og Noor skvetter til når de ser henne, men de andre forsikrer dem om at alt er i orden. Det er jo bare Annabelle.
”Dere har løst alle gåtene, funnet alle nøklene!» Annabelle snur seg mot Jade. «Og du har forelsket deg og skal gifte deg! Du skal nå bli gjenforent med dine foreldre, som fordi de har vært nedfrosset, ikke har eldet. Det vil si at de ser helt like ut som da du var tre år. Når de tiner opp igjen, vil de ikke huske at de har vært nediset i 14 år. De tror fortsatt at datteren deres er tre år og heter Isabelle.”
”Det er vel på tide at vi tiner opp igjen alle i Liomsabella.”
Sammen med de andre går Jade tilbake til ballsalen igjen. Der setter hun skrinet med alt gull-verktøyet ned på bakken og tar ut gull-hammeren. Hun svinger hammeren rundt og slår forsiktig på veggen på slottet. Alt tiner på et øyeblikk. Snart er alt i gang igjen på slottet. Det virker ikke som noen har merket at de har vært nediset i 15 år. Plutselig kommer kongen og dronningen gående mot dem.
”Hvem er dere?” Kong Arthur kikker spørrende på Jade og alle vennene hennes.
”Vent nå litt, du virker så kjent og du har den sammen krystallklare huden som vår datter Isabelle!” Dronning Juliana kikker intenst på Jade. ”Hun er bare tre år og ingen har en så krystallklar hud som henne.”
”Det er meg, mamma!” Jade tørker en tåre. ”Det er jeg som er Isabell. Dere har vært nediset i 15 år, etter at jeg ble tatt til fange av tante og onkel. Heldigvis klarte jeg med hjelp av venene mine å finne sannheten og rømme.”
Kongen og dronningen kan nesten ikke tro hva de hører. Jade viser dem skrinet med gullsaksen og gullhammeren. Da kommer hukommelsen tilbake til kongeparet og de husker alt sammen.
”Du har funnet alt det som var stjålet, og du fått knust gulleplet!” Kongen puster lettet ut.
Med hjelp fra vennen begynner Jade å fortelle dem hele historien. Kongen og dronningen lytter spent. Når de kommer til avsnittet hvor Jade fryser til is, må de ta en pause for de ser at dronningen har det vondt.
”Det gikk jo bra, mamma. Takket være alle vennene mine, både de gamle vennene mine Jean og Jo-Jo, og de nye vennene mine Noor, prins Tell og Tjueåtte, så klarte vi å løse alle gåtene, og finne alle nøklene.”
Etter at de har hørt hele historien, blåser kongen i et horn og alle på slottet samler seg for å høre hva kongen har å meddele. Han beretter om alt som har skjedd, og at hans elskede datter Isabelle har kommet til rette igjen, men at hun ikke lenger er tre, men nå har blitt hele 18 år.
”Min kjære datter har funnet sin prins og jeg kunngjør herved at det skal feires bryllup i tre dager til ende.