Kapittel 41

Othello

Jean og prinsen har også satt kursen mot isfjellet.  De har tatt en omvei for å se seg om. På veien ser de Liomsabella slott litt lenger bort. Det er utrolig vakkert, selv når det er nediset.

”Jeg håper Jade klarer å tine det igjen, slik at hun kan bli gjenforent med foreldrene.”

”Vi får hjelpe til så godt vi kan.» Prins Tell nikker. ”Her er forresten inngangen til isfjellet.”

”Men det er jo ingen is innvendig.”

Jean kjenner forsiktig på veggen i inngangen før de går gjennom det første rommet og snart står de i den store spillehallen.

Noor og Jo-Jo, og Jade og Tjueåtte prøver å kommunisere med hverandre gjennom flaskene. Plutselig får Noor øye på Jean og Prinsen og peker.

Plutselig kommer De Svarte Riddere frem og Jean og prinsen blir bedt om å stige opp på galleriet og velge et spill. Også de prøver å nekte å spille, men får øye på vennene sine og forstår at det ikke er noen vei utenom.

”To minutter igjen til å velge!” sier den ene Svarte Ridderen.”

Jean og Prinsen ser på listen over spill og prinsen ber Jean om å velge.

”Vi tar Othello,” sier Jean.

De ser ned på brettet med Othello-brikker på marmorgulvet. Siden de spiller med de hvite brikkene, blir de bedt om å begynne.

Jade snur noen av de sorte brikkene og de Svarte Ridderne svarer med å snu noen av de hvite. De spiller så brikkene flagrer, men når det kommer til gåter og spill, er det ingen som kan måle seg med Jean. Prinsen ser målløst på når Jean setter de Svarte Riddere i store problemer og snart er alle brikkene snudd til å bli hvite.

”Spill over” står det på den digitale skjermen. Seier til hvite riddere. Lyset har slått mørket. ”Magisk Nøkkel utleveres.” I det samme kommer det en glasskule opp av en liten kiste som står på gulvet. Oppi kulen ligger den siste nøkkelen.

”Ingen har slått oss før!” De Svarte Ridderne reiser seg og trykker på en knapp. ”Dette godtar vi ikke.”

I det samme går gulvet fra hverandre og et hav kommer til syne. Sekundet etter smeller lokket igjen på den lille kisten med Den Magiske Nøkkelen og den senkes ned i vannet. De Svarte Riddere setter i å le.

”Ingen av dere kan være lenge nok under vann til å hente nøkkelen. Det tar nemlig et kvarter hver vei. Vi har utstyr til å hente den, men det har ikke dere.” De svarte riddere ikler seg dykkerutstyr og hopper ut i vannet og begynner å svømme mot bunnen. 

”Så sjanseløse er vi nok dog ikke!” Jean går ned fra galleriet og bort der hvor vennene står lagret på flasker. Sammen med prinsen klarer de å ta av korken på flaskene og de andre kryper ut.

”Du er et geni, Jean. Vi hadde ikke klart oss uten deg!” Jade gir Jean en klem.”

«Denne gangen er det nok Noor vi må sette vår lit til.”

Jean kikker på Noor som gjør seg klar og hopper ut i vannet. De Svarte Riddere har fått et godt forsprang, men det er ikke noe problem for Noor å ta dem igjen. Hun er som en fisk i vannet. Hun lar De Svarte Riddere, som nå har svømt helt til bunnen av havet, åpne skrinet. Deretter napper hun nøkkelen fra dem og svømmer til overflaten med den, før de får sukk for seg. Jo-Jo har funnet knappen som lukker gulvet over havet og slik låser han ridderne nede i havet. Alle puster lettet ut, men så hører de et brak. Det er tanten, onkelen og fetteren til Jade som kommer løpende.

 ”Dere kan slå De Svarte Riddere, men oss slår dere aldri!” Onkelen til Jade ser sint ut.

”Her gjelder det å være rask!” Jade tar den lille stenen ut av den siste nøkkelen og setter den i ringen til Tjueåtte. Så blir det blir mørkt.