Kapittel 40
Dam
Jade og Tjueåtte går bortover hovedgata i den isbelagte byen og kikker inn gjennom vinduene på butikkene.
”Det ser ut som det har vært en ganske vanlig by en gang.” Tjueåtte smiler og kikker på Jade.
”Ja, og byen ser koselig ut!” Jade nikker. ”For øyeblikket litt kald, men koselig.”
”Hvis vi hadde hatt en sykkel, så hadde vi kommet oss litt fortere frem.” Tjueåtte kikker seg rundt. ”Det står en sparkesykkel her. Hvis den ikke hadde vært nediset, så kunne vi lånt den.”
”Nå kom jeg plutselig på noe. Tanten min sa at min fetter Phillippe kunne slå med hammeren og dermed tine opp slottet i Liomsabella, kanskje det også gjelder for meg.”
Hun tar hammeren opp av skrinet, som hun hele tiden har båret med seg, og slår på sykkelen. I det samme tiner den i en rekordfart.
”Du verden, så flott!” Tjueåtte ler høyt. ”Da låner vi den.”
De stiller seg oppå den begge to og sparker av gårde. De har litt problemer i begynnelsen med å koordinere bena, men snart får de det til.
”Kanskje jeg skulle slå på resten av byen og tine opp den med det samme.” Jade tenker høyt.
”Tror du ikke vi først må finne den siste nøkkelen?” Tjueåtte er tvilende til forslaget.
”Idet byen våkner opp fra dvalen vil det nok bli et voldsomt kaos, og da kan det bli vanskelig å finne den.”
”Det har vel rett i det.” Jade nikker.
Ikke lenge etter, står de ved inngangen til isfjellet. Det viser seg at det er en spillehall. Store, blinkende spill står på rad og rekke. De går inn.
”Inne er det ingen is.” Tjueåtte kikker seg rundt.
”Dette må være det eneste stedet i Liomsabella som ikke er islagt.” Jade lurer på hvorfor det er slik.
De passerer det første rommet og åpner døren til neste. Det er et stort rom og svært høyt under taket. På den ene veggen er det et galleri. De forstår at det er der de som spille skal sitter. Gulvet er laget av marmor, i svarte og hvite sjakkruter. På den ene veggen er det en kjempestor digital tv-skjerm med en liste over spill som man kan spille.
”Kanskje vi skal gå opp på galleriet og ta et spill.” Tjueåtte kikker opp på galleriet.
De går så opp trappen til galleriet og setter seg på de stolene som står oppstilt. I det sammen går det to dører opp på den motsatte veggen, og et nytt galleri kommer til syne. På det andre galleriet sitter to svartkledde personer med maske.
”I hvilket spill utfordres vi?”
Den ene av de sortkledde snakker med en dyp mørk stemme.
Jade og Tjueåtte ser på hverandre.
”Det at vi skulle spille, var ment som en spøk!”
Tjueåtte hvisker til Jade. «Men dette virker som blodig alvor.»
”Vi hadde bare tenkt å ta en titt.”
Jade snakker høyt og tydelig. Hun prøver å virke roligere enn hun føler seg.
”Det er for sent! Den eneste sjansen dere nå har til å forlate dette rommet, er å slå oss i et spill. Taper dere, vil dere bli puttet på en flaske og satt til lagring sammen med de andre fangene våre. Vinner dere, vil vi slippe løs fangene og dere vil bli forært en magiske nøkkel.”
”Og hvem er så fangene?”
Jade kikker utfordrende på de svarte ridderne. I det samme glir to dører til side og tre store flasker kommer til syne. To av dem er tomme, men oppi den siste, sitter Jo-Jo og Noor og ser ut.
”Nå sitter vi fint i det!” Tjueåtte sukker.
”Vi har vel ingen annen mulighet enn å spille!» Jade prøver å tenke på om det finnes et alternativ, men kommer ikke på noe.
”Dere har to minutter på dere til å velge spill», sier stemmen plutselig.
”Hvis ikke, velger vi.”
De forter seg å se på listen med spill som er listet opp på veggen.
Ludo
Dam
Mølle
Sjakk
Back Gammon
Trick Track
Othello
”Hva tar vi?”
Tjueåtte begynner å bli stresset.
”Jeg tror vi prøver Dam.”
I det samme Jade har sakt det kommer det brikker til syne på marmorgulvet og spillet er i gang. Etter ti minutters spill, har begge lag mistet flere brikker. Det ser lyst ut et øyeblikk for Jade og Tjueåtte, men så gjør de en tabbe og spillet er over.
”Spill slutt!” står det på tv-skjermen. ”Seier til de svarte ridderne.”
Jade og Tjueåtte ser på hverandre. Så gjør Tjueåtte et tegn til Jade at de skal prøve å stikke av. De løper ned fra galleriet, men i stedet for å vente på å bli puttet i flasken, så løper de ut av døren og ut i gangen med de blinkende spillene. De setter kursen mot utgangsdøra, men de er ikke raske nok, for i det samme går døra ned. De hører nå lyden av de sorte riddere komme nærmere og begynner å få panikk. Da får Tjueåtte plutselig øye på en dør som heldigvis er åpen. De forsvinner gjennom den.
”Gjør døren til is på innsiden!” Tjueåtte flytter seg til siden slik at Jade kan legge begge hendene på døren.
”Rekibvienuev”.
Døren til is og Tjueåtte puster lettet ut. Så hører de plutselig et fryktelig bråk utenfor døren, og går lenger vekk fra den. Det er mørkt, så de ser ikke så langt innover. En fakkel henger på veggen og lyser opp noen meter. Den tar Tjueåtte ned fra veggen. Deretter går de en lang stund, til de kommer til en ny dør. De åpner den og i det samme som de går inn i det neste rommet, så går et kraftig lys på. De kikker seg rundt. Det er et stort rom med mange søyler og utskjæringer. Den ene veggen er laget av glass, som er delt opp i ruter. I hver rute er det en bokstav. De leser oven ifra og ned.
”Vi” betyr ”og” på kjærlighetens språk. Har to navn blitt bundet med ”vi,” vil kjærligheten blomstre i all sin tid.
Kong Antonio vi Dronning Sara
Kong Christian vi Dronning Antonella
Kong Arthur vi Dronning Juliana
Kong ... vi Dronning …..…
”Kong Arthur og Dronning Juliana er mine foreldre.”
Jade snur seg mot Tjueåtte.
«Jeg har en medaljong med de navnene. Den er det eneste jeg har etter foreldrene mine.
”Kanskje vi blir de neste i kongerekken.”
Ved siden av henne står det en stabel med bokstavklosser. Jade løfter opp en og en kloss og staver navnene deres.
Kong Tjueåtte vi Dronning Jade.
Etter at hun har gjort det, er det fortsatt noen klosser igjen.
”Kanskje du må skrive Jade Isabell,” foreslår Tjueåtte.
Jade tar de siste klossene og setter på Isabell på slutten. Etter det, er det ikke flere klosser igjen. Idet samme den siste klossen er på plass, begynner klossene å gløde og så brenner klossene seg fast.”
”Da er også navnene våre forent med ”vi!”
Jade smiler.
”Nå er det ingen vei tilbake. Håper du ikke angrer og savner Lateroma for mye.”
”Vi kan jo bruke dimensjonsheisen og besøke familien min i Lateroma en gang iblant,” svarer Tjueåtte.
”Dessuten håper jeg denne foreningen bringer oss lykke.”
Så hører de plutselig et brak, og de forstår at det er de svarte riddere som har sprengt isen rundt døra og nå kommer settende. Like etter sitter Jade og Tjueåtte også oppbevart på en flaske og står til lagring sammen med Noor og Jo-Jo. Nå kan de bare håpe på at Jean og prins Tell kan redde dem.