Kapittel 35
Klokken slår 24 slag
Prinsen og Jade har nå undersøkt alle rommene. De har funnet 99 rom, altså mangler det fortsatt ett rom. Ikke har de funnet den indigofargede nøkkelen heller. Så ringer det på dørklokken og prinsen går for å åpne. Utenfor står Jo-Jo og Noor. Jo-Jo forklarer fort om det indigo lyset de så i det ene tårnet.
”Det var rart!” Prinsen rynker pannen. ”Vi har ikke noen rom med indigofarget lys her. ”
”Jo, det er vi helt sikre på!» Noor nikker. «Vi så det helt klart og tydelig”.
Nå kommer Jade også til døren og sammen går de alle fire ut for å se. Ganske riktig, i det ene tårnet lyser det et indigofarget lys. De løper så opp i det lysende tårnet, men der er det ikke noe lys i det hele tatt. De forstår således at her må det finnes et hemmelig rom, som kun synes fra utsiden. De finne dog ingen dør. Det eneste de finner, er et stort hull i veggen. Hullet er tjue centimeter i diameter og hadde det ikke vært for at det var så stort, så hadde det sett ut som et nøkkelhull. De prøver å se igjennom det, men det er helt svart på andre siden. I det samme hører de at det kommer noen nede, så de går ned for å se. Det er Tjueåtte og Jean som er kommet for å se hvordan det går.
”Vi har funnet et hemmelig rom, men vi vet ikke hvordan vi kommer inn dit!” Prinsen peker. «Har dere hatt hellet med dere?”
”Vi har funnet en stor nøkkel, men vi vet ikke om den kan brukes til noe.”
”Hvor stor er den?” Prinsen kikker på sin bestevenn.
”Den er to meter lang og tjue centimeter i diameter.” Tjueåtte gjør en håndbevegelse for å vise hvor stor nøkkelen er.
”Da tror jeg vi har funnet løsningen til det hemmelige rommet. Har dere nøkkelen med dere?”
”Nei, den er så tung at det må minst tre mann til for å bære den, så vi tok den ikke med.”
”Da tror jeg vi må hente den med en gang. Jeg har en mistanke om at den passer i hullet i tårnet.”
”Vi guttene kan løpe tilbake og hente den, så kan dere jentene diskutere hva vi skal gjøre videre.” Jo-Jo vinker at de skal forte seg og så setter guttene av gårde.
”Har du snakket med prinsen om hva som vil skje videre?” Jean ser på Jade som virker nedtrykt.
”Nei, ikke så veldig mye.” Jade bøyer hodet.
”Har han ikke spurt om dere skal gifte dere?” Noor er spent på svaret.
”Nei, det har han ikke. Vi kjenner hverandre jo nesten ikke. Hvis han skal gifte seg med meg, så må han jo forlate kongefamilien her i Lateroma og bli med meg til Liomsabella.» Jade syntes det hele virker håpløst. «Dessuten så har jeg egentlig ikke lyst til å gifte meg med han, fordi jeg har blitt glad i en annen.”
”Å, hvem er det?” Noor ser spørrende på Jade.
”Det kan du vel se!” Jean smiler. ”Hverken Jade eller Tjueåtte har klart å ta øynene fra hverandre siden vi kom hit.”
”Er det så tydelig?» Jade rødmer. «Tror du at Tjueåtte også føler det slik?”
”Det er jeg helt sikker på. Da du og prinsen dro hit til slottet, og jeg og Tjueåtte dro tilbake til huset hans, så jeg at han var helt knust fordi han ikke fikk gå med deg. Jeg tror han er veldig lei seg. Men han vet at det ikke er noe han kan gjøre. Du trenger en ekte prins som kan sette nok fart på gullhammeren til at gulleplet knuses. Og siden han ikke er prins, så forstår han at det bare er prins Tell som kan hjelpe deg, uansett hvor vondt han synes det er.”
”Jeg har tenkt litt på det der med en ekte prins.” Jade tar en kort pause innen hun fortsetter. ”Hva om prins Tell knuser gulleplet, slik at jeg kan spise det og slipper å bli forvandlet til is, men at jeg ikke gifter meg med han. Hva ville da skje?”
”Du har jo et brev igjen i skrinet, som du kan åpne når det føles absolutt nødvendig.” Jean peker på skrinet. ”Dette skulle man kunne si at føles nødvendig, når det avgjør din videre skjebne i så stor grad.”
”Hvordan kan brevene gi svar i enhver situasjon?” Noor forstår ikke hvordan det skal være mulig.
”Innholdet i brevene forandrer seg trolig hele tiden, slik at det passer til enhver situasjon.” Jean kikker på Noor. ”Jeg har lest om noe lignende en gang. Brevene kalles «Forseglede Gullkorn».”
Jade tar frem skrinet og tar opp brevet.
”Hvis jeg åpner det nå, så har vi ingen igjen, men jeg tror det er helt nødvendig. Det jeg altså ønsker svar på, er om jeg må gifte meg med prinsen som knuser gulleplet, eller om jeg kan gifte meg med en annen.”
Jade tar frem gullsaksen og bryter forseglingen. Deretter tar hun opp det gullkantede brevet og leser det høyt. Prinsesse Isabell må ikke gifte seg med prinsen som knuser gulleplet, men om hun velger denne løsningen, kan hun heller ikke gifte seg med noen annen. Hun må da velge å leve alene og forblir da også barnløs. Hun vil herske i Liomsabella i alle sine år, men tronen vil deretter arves av den neste i arverekken som er Prinsesse Isabell sin fetter Phillippes etterkommere. Jade og Jean sukker i kor.
”Det betyr i alle fall at du ikke behøver å ta den bestemmelsen nå. Prins Tell kan knuse eplet, slik at du kan spise det. Deretter kan dere bruke litt tid på å bli bedre kjent. Prins Tell kan jo bli med en tur til Liomsabella for å se. Hvis dere finner ut at dere ikke vil gifte dere, så kan jo Prins Tell ta dimensjonsheisen tilbake.”
”Ja, det er sant!” Jade nikker.
”Jeg har forresten kommet på hvor jeg har sett prinsen og Tjueåtte før.» Jean trekker pusten innen hun fortsetter å snakke. ”Det var dem det var bilde av på puslespillveggen. Det eneste jeg synes er rart, er at her rir den mørke gutten på en hvit hest, mens på bildet så red han på en svart hest.”
”Men er ikke stikkordet for denne dimensjonen: omvendt?” Jade tenker seg om. ”Kanskje det er det som menes med omvendt.”
”Jeg tror ikke det er så enkelt!” Jean rister på hodet. ”Hva er forresten gåten for Lateroma?”
”Skal vi se...” Jade tar arket med gåtene som de fikk av Annabelle ut av skrinet og leser den høyt.
Det som synes å være, er ikke
Det som ikke ser ut til, det er
”Det var en merkelig gåte!” Noor rister på hodet og i det samme kommer guttene tilbake med nøkkelen.
”Vi må snakke sammen, alle sammen!” Jade ser på guttene. ”Vi jentene har snakket sammen og jeg føler at vi må få avklart en del ting før vi går videre.”
Jade ser på Prins Tell og sier: ”Jeg har ingen rett til å be deg ofre ditt liv her i Lateroma for å redde meg. Det føles ikke riktig for verken deg eller meg.”
”Jeg vil jo gjerne hjelpe deg.” Prinsen tar en liten pause innen han fortsetter. ”Mitt problem er, hvis jeg skal være ærlig, at jeg er blitt glad i en annen. Men jeg er villig til å ofre min kjærlighet, hvis det kan redde deg fra å bli til is.”
”Men du har jo ingen kjæreste!” Tjueåtte kikker undrende på sin beste venn. ”Du har jo ikke engang brydd deg om jenter før. Er det en du har truffet nå?”
Prins Tell ser bort. ”Det spiller ingen rolle. Jeg vet jo ikke engang om min kjærlighet er besvart. Det viktigste nå er hvordan vi kan hjelpe Jade.”
”Jeg føler det på samme måte som deg!” Jade ser på prinsen. ”Jeg har også møtt mitt livs kjærlighet, men han er ikke prins. Det har blitt så vanskelig for meg at jeg valgte å åpne det siste brevet i kista, for å få svar på om prinsen kan knuse gulleplet, men at jeg kan gifte meg med en annen.”
”Hvem er din store kjærlighet?” Jo-Jo klør seg i hodet. Han skjønner ingen ting. ”Meg, har du jo kjent i årevis så jeg vet at det ikke er meg. Hvis det heller ikke er Prins Tell, da må det jo være…Jo-Jo snur seg og ser på Tjueåtte.”
Tjueåtte får helt vondt i magen. Han ser forsiktig bort på Jade. Han tør nesten ikke å håpe at det er sant. Jade tør ikke møte blikket hans så hun ser ned, men hun nikker på hodet bekreftende på Jo-Jo sitt spørsmål. Tjueåtte kan nesten ikke tro det han hører. Jade gjengjelder de følelsene som han har for henne. Et øyeblikk har han lyst til å hoppe av glede, men så kommer han på at det ikke finnes rom for deres kjærlighet. Hvis de velger kjærligheten, så blir Jade forvandlet til is for alltid.
Han går bort til Jade og tar henne i hånden. ”Jeg har fra det øyeblikket jeg så deg visst at du ville bli min store kjærlighet. Ubeskrivelig var smerten da du fortalte at du lette etter en prins. Jeg forstod da at å be deg velge meg over selve livet ville bli umulig, så jeg skjønte at det ikke var noe håp for oss. Jeg visste at det ville bli uutholdelig å se deg gifte deg med min beste venn, Prins Tell. Så jeg bestemte meg for ikke å bli med til Liomsabella. Jeg elsker deg likevel så høyt, at jeg ønsker deg all lykke, selv om det ikke blir med meg. Nå som jeg vet at du gjengjelder følelsene mine blir det nesten enda vanskeligere å gi slipp på deg, men jeg ser at vi ikke har noe valg.”
”Hva sier brevet?” Jo-Jo kikker på Jade. ”Fikk du noe svar?”
Jade tar det frem og gir det til han og han leser det høyt.
”Å, nei! sier han etter å ha lest brevet. ”Hva gjør du nå?”
”Som Jean sier, så bør jeg jo ikke ta noe valg ennå. Jeg vet jo også at jeg ikke kan forlange så mye av Prins Tell, selv om det betyr at min slemme fetters familie arver tronen i Liomsabella. Det viktigste er at jeg får se familien min igjen.”
”Kan vi ikke ta en ting av gangen.” Prins Tell tar ordet. ”Nå finner vi først den indigofargede nøkkelen. Så knuser jeg eplet så du kan spise det. Deretter drar vi alle til Liomsabella og så ser vi hva som skjer.”
De andre er enige. Det er en god plan. De løfter opp den store nøkkelen og setter den i det store nøkkelhullet i veggen. Alle seks må hjelpe til for å få vridd den rundt. Til slutt er den vridd om, og den usynlige døren går opp. En lang trapp går fra toppen av tårnet og i ring nedover langs veggen. De begynner å gå nedover. Prinsen først og deretter de andre. I bunn av trappen kommer de inn i et rom.
”Her må det jo være mange tusen indigofargede nøkler!” Noor sukker oppgitt. ”Hvordan skal vi finne den riktige?”
I store stabler på gulvet ligger tusenvis av nøkler. Ingen av dem har sett så mange nøkler på en gang før. De begynner å lete etter en som kan deles på midten, men i det samme hører de den store klokken oppe i gangen begynner å slå. Klokken er tolv om natten den 14. juni, snart er det den 15. De ser på klokken og får nesten panikk. De har glemt seg helt bort i alt oppstyret. Prinsen må nå forte seg å sette fart på hammeren slik at han kan knuse gulleplet. Det er viktig at Jade spiser royaleplet før klokken har slått 12 slag. På den måten unngår hun å bli forvandlet til is.
”Hvor er skrinet med verktøyet?” Prinsen ser på Jade.
”Det er her!» Hun setter det på bakken og åpner det.
Prinsen tar ut gulleplet. Deretter tar han ut gullhammeren. Han setter eplet på bakken og løfter hammeren. Han svinger hammeren i luften og den treffer gulleplet, men ingen ting skjer. Gulleplet forblir helt. Han prøver igjen, men heller ikke denne gangen lykkes han i å knuse eplet. Nå begynner panikken virkelig å spre seg blant alle. Jade har gått bort til et hjørne i rommet. Hun orker ikke lenger å se på prinsen mislykkede forsøk på å knuse eplet. Dessuten føler hun seg så veldig kald.
”Du må prøve igjen!” Jo-Jo skriker høyt til prinsen. ”Det er jo bare du som kan sette nok fart på hammeren.”
Prinsen prøver og prøver og prøver, men til ingen nytte. Eplet forblir helt. Alle utenom Jade står i ring rundt han og kommer med forslag til hva han skal gjøre for å lykkes. Han prøver alt de foreslår, helt til klokken har stoppet å slå. Da snur de seg rundt og der i et hjørne av rommet står Jade helt stiv og stille. Hun er blitt forseglet i is.
Alle slutter nesten å puste. De kan ikke tro det. Etter alt de har vært igjennom, skal de virkelig mislykkes her? Det er vanskelig å si hvem som er mest lei seg for de er helt knust alle samme. Jean tar seg til slutt sammen.
”Vi har fortsatt mange timer før klokken slår tolv om natten den 15. juni. Vi kan ikke gi opp nå. Vi må prøve å finne en annen prins.”
”Ja, det er sant! God ide, Jean!” Jo-Jo tørker en tåre. ”Vi må kjempe til siste sekund. Finner vi en prins som kan knuse eplet, så kan han også knuse isen runde Jade. Hvis dere jentene blir her for å passe på isprinsessen vår, så kan vi guttene dra hver vår vei og lete etter en annen prins.”
Og sånn blir det. Jean og Noor setter seg ned ved siden av Jade som har blitt til en is-statue.
”Vi kan forresten lete videre etter den riktige nøkkelen mens vi er her.” Noor peker på alle nøklene.
Jean nikker, og de setter i gang med å lete. Dessverre finner de ingen nøkler som kan deles på midten og som har en liten sten inni. Tiden går fort, og snart kommer prinsen tilbake. Han har vært og snakket med foreldrene og spurt om det finnes en slektning av han som også er prins. Dessverre kan de ikke hjelpe han, for det er bare han som er prins i Amour. Han finner det da best å gå tilbake til jentene og fortsette å prøve å knuse eplet.
Timene fortsetter og så kommer Jo-Jo også tilbake. Nå er det bare en time igjen til fristen utløper. Etter klokken 24 vil Jade forbli en isprinsesse for alltid, hvis de ikke får knust gulleplet i tide. Jo-Jo har ringt på døren til alle husene i Amours boliggate, men han har ikke funnet noen som kan hjelpe. Også Jo-Jo prøver nå å knuse eplet, men heller ikke han er i stand til det.
”Kanskje hvis vi begge prøver samtidig!” Jo-Jo snur seg mot prinsen. ”Kanskje vi da får satt nok fart på hammeren.”
De prøver sammen, men heller ikke det gjør det mulig å knuse eplet.
”Jeg forstår ikke hvorfor det ikke går!” Jean klør seg i hodet mens hun tenker. ”Det stod jo i det første brevet at en ekte blåblodet prins, kan sette nok fart på hammeren til at eplet knuses. Enten så er han ikke en ekte prins, eller så fungerer det ikke fordi det ikke er ekte kjærlighet mellom dem.”
Nå er det bare noen minutter igjen og Tjueåtte kommer ned trappa. Heller ikke han har vært i stand til å skaffe tilveie en ny prins. Han ser helt fortvilet ut. Først går han bort til Jade og setter seg på huk ved siden av henne og gråter. Deretter reiser han seg i fortvilelse og begynner å slå rundt seg. I forfjamselsen tar han tak i hammeren som prinsen har satt fra seg på gulvet, og svinger den for å gå løs på det dumme eplet som nekter å la seg knuse. I det samme han løfter hammeren, får den en voldsom fart, flyr igjennom luften, og med en feiltagelse treffer den isprinsessen i stedet for eplet. De hører et veldig brak og isen knuses rundt henne. Hun får fargen tilbake i fjeset og begynner å røre på seg.
Tusen isbiter ligger knust rundt omkring på gulvet. En av de skarpe isbitene har truffet Tjueåtte i armen, så han har begynt å blø. Alle snur seg for å se på han og de gisper når de ser det blåe blodet renne nedover armen hans. I det samme begynner klokken i gangen igjen å slå. Klokken er 24.
”Gulleplet!” Jean ser på Tjueåtte og peker på gulleplet. ”Da må du knuse det også slik at hun kan spise royaleplet.”
Tjueåtte løper bort og tar igjen tak i hammeren. Alle venter spent. Skal han også lykkes i å knuse eplet?
Så fort han tar tak i hammeren, får den igjen en voldsom fart og Tjueåtte sender den mot eplet. I det de hører det åttende slaget fra klokken i gangen, hører de samtidig et smell og eplet knuses. Inne i eplet er det et kongeblått royaleple. Tjueåtte løfter det opp og gir det til Jade. Hun spiser det, og i et øyeblikk blir hun blå i kinna før hun igjen blir som hun alltid har vært. Alle puster lettet ut når det går opp for dem hva som har skjedd. Jade reiser seg og gir alle vennene en klem. Først Jean og Jo-Jo, og deretter Noor og prins Tell og til slutt Tjueåtte.
”Det er det som menes med omvendt!” Jean tenker fortsatt så det knaker. ”Enten så er Tjueåtte en prins, og prinsen ikke, eller så er opplysningene ment omvendt.”
Kjærligheten har seiret!” Noor hopper opp og ned av glede.
”Nå kommer jeg forresten på at det var Tjueåtte som hadde krone på hode på bildet i De Vises Land! Jean sukker oppgitt.” Hvordan kunne jeg unngå å huske det? Det kunne ha kostet min beste venn livet.”
”Det spiller ingen rolle nå.” Tjueåtte jubler. ”Alt som betyr noe er at Jade er i god behold.”
Tjueåtte tar Jade i hånden og han vil ikke slippe henne. Plutselig går han ned på kne.
”Vondt var det da du kom inn i livet mitt og jeg trodde at du aldri kunne bli min. Enda verre var det i de timene fra du ble til is, og frem til isen knuste. Jeg trodde jeg hadde mistet deg for godt. Nå gir jeg ikke slipp på deg igjen, og siden jeg kunne knuse eple, går jeg ut ifra at jeg også kan si: Vil du gifte deg med meg?”
Jade rødmer og snur seg vekk et øyeblikk. Så setter hun opp det største smilet. ”Ja, det vil jeg! Vær du sikker!”
De andre jubler og Jean kommer bort med skrinet. Jade åpner det og tar ut den ringen som er lik hennes egen, men som fortsatt mangler to stener.
”Nå mangler den bare to. En indigofarget og en fiolett.” Hun setter den på fingeren til Tjueåtte.
”Den indigo stenen er sikkert inni en av disse.” Jo-Jo peker på den store haugen med nøkler. ”Men hvilken?”
Jean får plutselig en ide. Hun snur seg til Jade.
”Hva om du fryser alle nøklene til is. Annabelle sa jo at stenene vi leter etter ikke vil fryse til is. Når de andre fryser vil vi se hvem som er den rette.”
«Du er genial, Jean!» Jade gir venninnen en klem. Deretter går hun bort til haugen med nøkler og legger begge hendene på den.
”Rekibvienuev!”
I det samme hun uttaler ordet fryser alle nøklene til is. Det vil si alle, bortsett fra den ene nøkkelen de leter etter. Midt inne i haugen av frosne nøkler ser de at det lyser indigo. Prinsen og Jo-Jo begynner å grave i haugen med hammeren, og snart har de funnet den. Jo-Jo gir den til Jade.
Jade har så vidt fått den indigofargede nøkkelen når alt plutselig blir mørkt. Alle skvetter til.
”Hvem har stjålet min nøkkel?” De hører en ukjent stemme.
”Å nei!” Prins Tell kommer plutselig på advarselen fra foreldrene. Han minner de andre om tarantellen som visstnok skal gjemme seg på slottet.
”Jeg har alltid trodd at det var bare noe tull, men kanskje det er den vi hører.”
”Hva er en tarantella?” Noor hvisker.
Det er så vidt Jo-Jo hører henne. ”Det er en edderkopp.”
”Alle som har berørt nøkkelen må bli igjen som mine fanger.” Stemmen er mørk og grumsete.
I det samme går lyset på igjen og de ser at det er spindelvev overalt. De er alle fanget i det store edderkoppnettet. I den ene enden av spindelvevet sitter en stor tarantella og kikker på dem.
”Eller kanskje jeg skal spise dere alle seks!” Tarantellen flirer.
Jade prøver å bøye seg ned for å få fatt i skrinet. Hun tenker at hvis hun får opp skrinet og får tatt ut saksen, så kan hun klippe alle løs fra edderkoppnettet. Dessverre så sitter hun fast med den ene armen slik at hun ikke rekker bort til skrinet. Tjueåtte ser hva hun prøver på. Han prøver å skyve skrinet nærmere henne med den ene foten. Alle sitter de fast i nettet og kan bare så vidt lee på seg. De ser at edderkoppen stadig kommer nærmere og det begynner å haste. Til slutt lykkes det Jade å få opp skrinet. Hun får ut saksen og får klippet Tjueåtte så pass løs at han kan ta over og klippe ut henne. Nå er Jade også endelig fri. Samtidig så har edderkoppen kommet så nær at hun ser at det ikke er tid til å klippe ut de andre. Hun får plutselig en ide.
”Hold hverandre i hendene!” Hun roper til de andre som så vidt klarer å berøre hverandre.
Nå håper jeg ikke edderkoppen blir med på lasset, tenker Jade i det hun tar den lille stenen ut av den indigo nøkkelen og setter den på plass i ringen til Tjueåtte. I det samme stenen er på plass i ringen blir det mørkt et øyeblikk og vips så er de inne i et nytt flerdimensjonalt fremkomstmiddel.