Kapittel 30
Øya Amour
Etter en halv times kjøretur med toget ser Jade og vennene hennes en stor øy med masse lys. Toget kjører inn på en liten perrong i nærheten av øya og stopper. Alle dørene åpner seg bakover i toget. De går ut og ser at den siste vognen mangler.
«Hva har skjedd med den siste vognen?» Jo-Jo klør seg i hodet.
«Det var rart!» Jean rynker pannen før hun fortsetter å snakke. «Vi har vel ikke tid til å fundere mer på det. Vi må komme oss videre!»
De andre nikker. For å komme til øya så må de gå gjennom et lite skogholt. De går gjennom skogholtet og så ned til vannet. Byen Amour ligger på øya, men det finnes ingen bro. De har så vidt begynt å belage seg på å svømme, men vegrer seg. Det ser både kalt og risikabelt ut, for det er sterke strømninger i vannet. Så kommer det plutselig et kjempestort te-servise flytende forbi. Det er åtte kjempestore tekopper som kommer seilende, sammen med en tekanne og en sukkerkopp. De er alle på størrelse med småbåter. Jo-Jo tar løpefart, hopper og snart sitter han oppe i en grønn kopp. Jade følget hans eksempel og sitter snart i en blå kopp. Jean tar også fart og sikter på en rød kopp, men hun har litt stor fart og lander i sukkerskålen. Den ser et øyeblikk ut som den skal velte, men så klarer den seg og Jean sitter deretter trygt mellom de store sukkerbitene. Når det er Noor sin tur til å hoppe, så er det tekannen som er nærmest. Hun hopper til, men siden den er så mye høyere enn koppene, blir hun hengende i tuten. Der henger hun i noen sekunder før hun lander i vannet. De andre ser forskrekke på henne idet hun treffer vannskorpa. De har imidlertid glemt at hun er en havfrue, noe de fort blir minnet på når hun får halefinne. Snart spretter hun rundt som en delfin og ikke lenge etter har hun tatt igjen de andre. Strømningene i vannet driver serviset rundt øya. På den andre siden av øya flyter de inn i en kanal som går et stykke gjennom øya. Midt i kanalen stopper koppene opp og Jo-Jo, Jade og Jean kan spasere i land. Jo-Jo løper bort og hjelper Noor opp av vannet.
Snart er jakten på nye eventyr i gang igjen. De ser flere lys lenger bort og spaserer bortover øya. Etter ti minutters gange kommer de til noen bittesmå hus som ligger langs en gate. Jo, lenger bort i gata de kommer, jo større blir husene. De første husene er bare noen centimeter store, men de øker fort i størrelse. Det tiende huset de passerer er omtrent to meter høyt.
”Kanskje vi skal banke på her, og høre om de vet om et slott i nærheten. Skal vi finne en prins, så må vi jo forvente at han bor på et slott.”
De andre er enige, så Jo-Jo banker på. Ut av døren kommer det en gammel mann som er tjue centimeter høy. Jo-Jo setter seg på knærne, presenterer seg og spør om han kjenner en prins. Mannen har en pipete stemme som knapt nok høres. Jo-Jo forstår likevel at han vil de skal banke på et lyseblått hus som er det tjueåttende i rekken. Der bor nemlig prinsens beste venn. Jo-Jo takker for opplysningen og de teller seg bortover. Snart står de foran hus nummer tjueåtte. Det er en god del større enn et vanlig hus, så det ser ut som det er mange som bor der. De banker på og denne gangen er det ei kone som åpner. Jade presenterer seg selv og vennene. Jo-Jo forteller deretter at den gamle mannen i hus nummer ti fortalte dem at det skulle bo en venn av prinsen i hus nummer tjueåtte.
”Å, det er den yngste sønnen vår det!” Kona smiler et øyeblikk. ”Han heter Tjueåtte, både fordi vi bor i det tjueåttende huset, men også fordi han er det tjueåttende barnet vårt. Dessuten kom vi ikke på flere navn da han ble født. Slik ble han altså hetende Tjueåtte.”
Hun snur seg rundt og roper på Tjueåtte. Til syne i døråpningen kommer det en lyshåret vakker gutt. Jade kjenner at hjertet banker fortere. Sånn har hun aldri følt det før. Jean tenker at det er noe kjent med han. At hun på en eller annen måte har sett han før, men hun husker ikke hvor. Jo-Jo forklarer i hvilket ærend de har kommet, og de hilser alle sammen pent på Tjueåtte. Idet Jade tar han i hånden kjenner hun at det nesten slår gnister. Så sterke følelser har hun for Tjueåtte, enda hun nesten ikke kjenner han, men så blir hun nesten trist. Hun kommer på at hun trenger en prins og at Tjueåtte bare er en venn av prinsen. Tjueåtte må også ha følt noe spesielt da han tok Jade i hånden, for han trekker den fort til seg og klarer ikke å slutte å stirre på henne.
”Vil hun fryse til is, hvis dere ikke finner en prins?” Tjueåtte kan nesten ikke tro det han hører.
”Det stemmer!” Jo-Jo nikker. ”Vil du hjelpe oss?”
Tjueåtte, som ennå ikke har klart å ta øynene fra Jade, nikker.
”Ja, jeg vil hjelpe dere.” Han nikker ivrig. ”Prinsen av Amour er min beste venn. Jeg skal ta dere med til han. Men må du gifte deg med han også?”
Jade ser et glimt av sorg i øynene hans før hun svarer. ”Jeg må nok det!» Hun snur seg bort og tenker at hun skulle ønske at hun i stedet kunne gifte meg med Tjueåtte.”
Tjueåtte får en vond følelse i magen når han tenker på Jade og sin beste venn sammen, men han sier ingenting. Han forstår at det viktigste er å hindre at Jade fryser til is. Snart er de på vei mot slottet. Prins Tell har fått beskjed om at de kommer, så han kommer dem i møte ridende på en hvit hest. Han er en mørk, ung mann som er flott å se til. Jean tenker for seg selv at også han har hun sett før. Så kommer hun på hvor, på puslespillbildet på veggen i det rommet hun passerte i De Vises Land.
Jade ser på prinsen, men føler ikke det samme for han som hun gjør for Tjueåtte. Om det bare hadde vært Tjueåtte som var prinsen, tenker hun for seg selv. De hilser alle høflig på hverandre. Jo-Jo og jentene forteller om De Syv Nøklene, reisen gjennom alle dimensjonene, skrinet med gulleple og alt det andre. De forteller om Noor som er havfrue og kommer fra Atlantis, og de forteller om Annabelle, De Vises Land, Zoolandia, Labyrinten, Boble-jungelen, Liomsabella og alle gåtene.
”Hva om jeg får prinsen til å sette fart på hammeren, slik at eplet knuser, men at jeg ikke gifter seg med han.” Jade tenker for seg selv. ”Hva ville skjedd da?” Hun kan ikke huske om det stod noe om det i det første brevet med gullkanter, som læreren fortalte om i sagnet på skolen.
”Hva om vi begynner å lete etter den indigofargede nøkkelen?” Jean bringer Jade tilbake til virkeligheten. ”På den måten blir vi litt bedre kjent, samtidig som vi utnytter tiden. Det er bare noen timer igjen før Jade fryser til is nå, så vi begynner virkelig å få dårlig tid.”
”Det er en god ide!” De andre nikker.
”Kanskje vi skal dele oss opp i lag.» Jo-jo kommer med et forslag. «En gutt og ei jente på hvert lag.”
”Jeg kan ta med meg Jade for å undersøke slottet.” Prinsen synes det er en god ide.
”Ja, og så kan jeg ta med meg Jean en tur hjem.” Tjueåtte nikker. ”Vi kan snakke litt med familien min og lete litt på loftet.”
”Fint! Da kan Noor og jeg undersøke litt rundt omkring her ute.”
Jo-Jo begynner å spasere i en retning og Noor følger etter. Prinsen løfter Jade opp på hesten og de rir tilbake til slottet. Tjueåtte ser lengselsfullt etter dem, før han og Jean spaserer tilbake til det tjueåttende huset.