Kapittel 42

The Rainbow Bridge

Når det igjen blir lyst, ser Jade og vennene hennes seg forundret omkring. Heldigvis ble ikke tanten, onkelen og fetteren med på lasset. De ser nå at de står foran et digert tre. «Livets Tre» står det skrevet på treet. De kikker opp og ser 7 nøkkelhull langs stammen på treet. De 7 nøklene som de har funnet ser ut til å passe i nøkkelhullene. De forstår at alle syv nøklene må settes i og vris om samtidig og at fargen på nøklene må stemme med rekkefølgen på dimensjonene.

”Den røde nøkkelen fra De Vises Land skal selvfølgelig i det første hullet!” Jean tar den røde nøkkelen opp av skrinet og setter den i det første nøkkelhullet.

Jo-Jo tar så den oransje nøkkelen og setter i det andre nøkkelhullet.

”Gult kommer vel deretter!” Prins Tell tar nå den gule nøkkelen og setter i det tredje hullet.

”Så er det den grønne! Tjueåtte tar den grønne nøkkelen ut av kisten og setter den i det fjerde hullet.

Noor setter så den i det blåe nøkkelen i det femte hullet.

Når Jade så setter den sjette nøkkelen i det sjette hullet, så kommer de på at det ikke er noen til å vri om på den siste nøkkelen.

”Vi er jo kun seks personer. Hvordan skal vi klare å vri om syv nøkler på en gang. Dessuten sitter den syvende så høyt opp at vi ikke rekker opp til den!”

Jade sukker oppgitt, men i det samme kommer en due flygende. Den setter seg på Jades skulder. Hun skvetter litt først når den begynner å sende henne telepatiske beskjeder, men lytter deretter spendt. Deretter forteller hun de andre hva duen har fortalt henne.

«Det er den svanen som ble med oss fra Lateroma som nå er forvandlet til en due. Den var lenge forhekset til å være en tarantella, men da vi tok den med oss fra en dimensjon til en annen, så ble forbannelsen brutt. Nå kan den endre form når den selv ønsker. Den er kommet for å hjelpe oss med den siste nøkkelen. Den sier jeg skal gi den siste nøkkelen, så skal den sette den i det siste hullet.»

”Vent!” Jo-Jo blir skeptisk. ”Hvordan kan vi vite at det ikke fortsatt er tarantellen som lurer oss?”

”Ja, hvordan kan vi vite at du ikke lurer oss?” Jade snur seg mot duen.

”Det kan dere ikke vite,” svarer duen. ”Det er her dere får bruk for magefølelsen deres.”

Jade ser på duen.

«Ja, jeg tror at noen ganger må bare lytte til magefølelsen og noe sier meg at denne er her for å hjelpe.»

«Ok, vi har ikke noe valg. Vi får ta sjansen!»

Jade gir den siste nøkkelen til due og den flyr opp og setter den i det siste nøkkelhullet. Samtidig vrir de alle nøklene rundt.

Da skjer noe underlig. For i det samme kommer det frem en enorm regnbue.  Alle blir så overveldet at de klapper i hendene. Regnbuen danner en bro som går helt bort til isslottet i Liomsabella.