Kapittel 25
Atlantis
Det skraper og rister. Plutselig skjærer flyet gjennom havoverflaten og fortsetter kursen mot havbunnen. Når flyet når bunnen stopper det. Jade har tviholdt i et av flyets mange håndtak helt siden før de traff havoverflaten. Nå slipper hun taket og kikker forundret ut av vinduet på flyet. Det er vann og sand overalt. De er på havets bunn. Jo-Jo og Jean ser nå også ut gjennom flyvinduet.
«Det er vel dette som det kalles Sjøhavsriket.”
Jean stopper brått å snakke når et skap til syne ut av den ene veggen i flyet. Opp av gulvet kommer det også en merkelig luke. Det ser ut som en tønne med lokk.
”La oss se hva som er i skapet.” Jo-Jo åpner skapdøren. På innsiden henger det tre dykkerdrakter, og tre surstoff-flasker.
”Dette ser skummelt ut!” Jade ser skeptisk ut. ”Det er jo ingen av oss som kan dykke.”
”Vi har vel ikke noe valg.” Jean ser på Jade. ”Vi kan jo ikke bli her i all evighet, så vi får bare prøve, men hvordan kommer vi oss ut i vannet uten at flyet bli fylt av vann. Dessuten tror jeg ikke døren vil la seg åpne på grunn av trykket.”
”Kanskje det er det denne tønner er til.” Jo-Jo løfter på lokket. Oppe i tønnen er det halvfullt med vann. ”Dette må være en slags sluse i form av en inn- og utgang.”
Han tar den ene dykkerdrakten og trer på seg. Jentene er ikke fult så entusiastiske, men de innser at de ikke har noe valg, så også de tar på seg hver sin dykkerdrakt. Snart er dykkermaskene også på plass og de forsvinner gjennom tønna, en etter en. Jo-Jo først.
”Håper det ikke finnes noen monstre her.” Jade kikker seg forsiktig rundt.
De har så vidt kommet ut av slusen når en stor fisk i alle regnbuens farger kommer svømmende. Det ser ikke ut som den har sett dem, for den svømmer bare videre. Jo-Jo gjør tegn til jentene at de skal følge etter den. Det er bare så vidt de klarer å holde følge med fisken. Når de har svømt en stund, ser de noe som lyser opp under vannet. Litt lenger bort på havets bunn ligger det en undervanns-by. En stor by som er dekket med vann. Rundt hele byen er det en høy mur, og på toppen av muren et gitter som fungerer som et slags tak. Det er kun en inngang gjennom muren og inn til byen. Den er strengt bevoktet av to vakter som har halefinne istedenfor ben. I hånden har de hver sin kjempestore gaffel. Det er et stort skilt over porten. Der står det skrevet med stor skrift: ATLANTIS BY.
Jo-Jo og jentene tør ikke prøve å passere vaktene, så de svømmer rundt muren til baksiden av byen.
Plutselig ser de en ung jente, også hun har en halefinne slik vaktene utenfor porten hadde. Hun kommer svømmende i en voldsom fart og ser skrekkslagen ut. Det er kanskje ikke så rart, for etter henne kommer den største haien de noen gang har sett. Den ser svært sulten ut.
”Nå er det vel ute med oss alle!” Jade blir skrekkslagen et øyeblikk, men så får hun en ide. ”Kanskje Annabelles gaver også virker under vann.”
Hun griper fatt i den ene finnen til haien med begge hendene idet den svømmer forbi. Haien merker at noe er galt, så den kaster seg rundt. Jade glipper med den ene hånden. Nå er det bare den andre hånden som har tak.
”Rekibvienuev!” Jade prøver å uttale ordet, men ingenting skjer. ”Å nei, kanskje det ikke virker under vann!”
Nå begynner haien virkelig å bli sint. Den rister seg voldsomt for å bli kvitt sin fiende. I det samme får Jade et glimt av Jean som står helt inntil muren. Hun peker på begge hendene.
”Å ja, det stemmer.” Jade forstår hva Jean prøver å signalisere. ”Jeg må jo holde med begge hendene for at isingen skal virke.”
Hun gjør en kraftig innsats og får tak i haifinnen med den andre hånden også.
”Rekibvienuev!” roper hun så høyt hun kan, mens hun får hele munnen full av vann. I det samme blir haien til is. Jo-Jo tar frem jojoen sin og prøver å slenge den mot den nedisede haien. Men det er umulig å bruke den under vann, så han gir opp.
”Vi glemte å spørre Annabelle om hvor lenge isingen virker før objektet blir normalt igjen når det ikke blir tilintetgjort.” Jade tenker for seg selv. ”Jeg håper det er en stund.”
Jenta med halefinnen ser takknemlig på dem. Hun vinker at de skal følge etter henne. Sammen svømmer de rundt byen og tilbake til porten med de to vaktene. Jenta sier noe til dem på noe som ligner delfinspråk, og de gir tegn til at alle kan passere. De svømmer bortover byens hovedgata, før de tar inn noen sidegater og tilslutt befinner de seg foran et undervannsslott. Ved inngangen til slottet er det en sluse. Piken svømmer inn i slusen og Jade, Jean og Jo-Jo følger etter. Når de kommer ut på den andre siden av slusen, er de inne i slottet. Der trenger de ikke lenger å ha på seg dykkerutstyr. Inni slottet er nemlig helt fritt for vann. Det er kun helt vanlig luft der. Halefinnen til jenten er borte. Den har blitt erstattet av ben.
”Hun må være en havfrue. Så nydelig hun er!” Jo-Jo rødmer når han ser på henne. Hun er virkelig vakker. Hun har langt krøllete rødt hår og de fineste grønne øyne man kan tenke seg.
”Jeg heter Noor.” Hun hilser på alle tre etter tur. ”Vi er hav-folk som har den egenskapen at vi kan puste både på land og i vann. Dessuten får vi halefinne når vi kommer i kontakt med vann. Sånn er det med alle her i Atlantis.”
”Jeg heter Jade og dette er vennene mine. De heter Jean og Jonathan, men han kaller vi bare for Jo-Jo. Vi er på jakt etter syv nøkler og en prins, og så håper jeg på å finne foreldrene mine.”
”Du reddet livet mitt!” Noor kikker takknemlig på Jade. ”Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe dere?”
”Hvis du har sett en stor blå nøkkel så kan du hjelpe oss og finne den.” Jean deltar nå også i samtalen. ”Hvis vi ikke finner den i løpet av noen få dager, vil Jade fryse til is!”
”Den eneste blå nøkkelen vi har her i Atlantis, er nøkkelen i det halskjedet som min far Kong Neptun gav til min mor Dronning Afrodite da jeg ble født. Hun er så stolt av det kjedet at hun har satt den til utstilling slik at alle kan se det. Det er dessuten godt bevoktet i et museum her i Atlantis. Hvis dere trenger den så sårt, så skal jeg se hva jeg kan gjøre. Bli med meg!” Noor vinker at de skal følge etter henne.
”Dronning Afrodites halsbånd. Det kan stemme med det andre stikkordet vi fikk,” hvisker Jean til Jade, men tror du hun vil gi fra seg kjedet hvis hun er så glad i det?
”Vi kan bare håpe!”
De går gjennom en dør og kommer inn i et nytt rom. Noor viser dem rundt på slottet. Tilslutt tar hun dem med inn til Kong Neptun og Dronning Afrodite. De sitter på hver sin trone og har en krone på hodet.
”Å, der er du!” Dronningen ser på sin datter. ”Hvor har du vært? Vi har vært så redde for deg. Kom hit og ta på deg kronen din. Du er en prinsesse. Det er på tide at du begynner å oppføre deg som en.”
” Ja da, mamma!” Noor tar noe motvillig i mot kronen og setter den på hodet sitt. ”Hils på de nye vennene mine.”
”Og hvem er så dette?” Kong Neptun reiser seg fra tronen.
”Jeg møtte dem da jeg tok meg en svømmetur utenfor Atlantis by.”
”Det vet du at du ikke får lov til.» Dronningen kikker streng på sin datter. «Der er det er alt for mange farer som lurer for en ung pike.”
”Ja, jeg forstår det nå, mamma. Det var så vidt Haien Hi ikke spiste meg til middag.”
”Hva!” Kongen og dronningen kan knapt tro det de hører.
”Ja, hadde det ikke vært for disse.” Noor og peker på Jade, Jean og Jo-Jo. ”Så hadde jeg ikke vært her nå. ”
”De fortjener sannelig en belønning!” Kong Neptun snur seg mot Jade og vennene hennes. ”Ønsk dere en ting, hva som helst, så skal dere få det.”
”De vil nok gjerne ha det halsbåndet med den blå nøkkelen som du ga til mamma da jeg ble født.” Noor kikker på sin far.
”Hva for noe?” Kongen blir morsk i stemmen. ”Det kan de da ikke få!”
”Du sa jo nettopp at de kan få hva de vil!” Noor har ikke tenkt å gi seg så lett. ”Dessuten så trenger de den nøkkelen for at Jade ikke skal bli forvandlet til is. Hun reddet mitt liv, og da skulle det vel bare mangle om ikke vi også kan hjelpe til med å redde hennes!”
”Du har selvfølgelig rett!” Kongen snur seg rundt. ”Fordi dere reddet min datter, så skal dere få halskjede med nøkkelen, men dere må hente den selv i museet. Det kan først skje i morgen, siden det er altfor farlig å bevege seg utenfor slottet etter at det er blitt mørkt.”
”Dere kan bli her til i morgen.» Dronning Afrodite snur seg mot datteren. «Noor, du kan vise dem til gjesterommene og så ta dem med på en rundtur på slottet”.
Noor nikker og tar således de nye vennene sine med på en visningsrunde. Det er mye spennende a se på i det fine i undervannsslottet.
”Er det luft inne i alle bygningene her i Atlantis?” Jo-Jo kikker på Noor.
”Ja, det er det.” Noor nikker. ”Luft på innsiden og vann på utsiden av bygningene. Alle i Atlantis har den evnen at de kan puste både på land og i vann.”
Nå kommer de inn i et rom hvor alle veggene er av glass. Utenfor er det vann på alle kanter. Store fargerike fisker svømmer forbi. De ser både en havhest, en blekksprut, en stor hummer og en sjøorm. Rommet er nesten som et omvendt akvarium, der de selv er inne i det og fiskene er på utsiden.
Etter en stund går de videre og tilbringer noen timer i svømmebassenget. Der får Jade og vennene hennes se nærmere på halefinnen som Noor får når hun kommer i nærheten av vann. Jo-Jo er veldig fascinert av den.
Til slutt avrunder de dagen med å spise kveldsmat med kongen og dronningen. Deretter sovner de fort.