Kapittel 23

Boblene

Utenfor pyramiden er det helt mørkt. Det er kun lyset fra innsiden av pyramiden som lyser opp såpass at Jade og vennene hennes ser at de er tilbake i jungelen. Dog er de lenger inn i fremtiden enn de var sist gang de var her. Likeledes viser klokken til Jean samme dato og tidspunkt som da de først fant pyramiden. Slik har de gjort et hopp i tid uten å ha mistet noen tid.

”Litt underlig hva som egentlig går an!” Jo-Jo mumler for seg selv. Så går veggene igjen på pyramiden og det blir helt mørkt.

”Nå blir det i hvert fall ikke lettere å finne nøkkelen.” Jade fortviler.

”Vi får hold hverandre i hånden, siden vi ikke lenger kan se hverandre.”

Jean strekker ut en hånd til de andre, og de finner hverandre i mørket.

Så begynner de å traske videre gjennom jungelen, samtidig som de funderer på hva de nå skal gjøre.

”Høyt henger de og gule er de. Kan det dreie seg om bananer, tro?»

Jean refererer til noen av gåtene de har fått tidligere.

”I så fall må vi klatre opp og hente ned noen bananer.”

De andre er enig i at det kan være det som menes i gåten, og de blir enige om å prøve å finne noen bananer som de kan ta med seg videre. Jo-Jo tilbyr seg å klatre opp å hente noen, men først må de finne en palme i mørket. De famler rundt og snubler snart borti en palme. Jo-Jo tar tak i den og klyver opp. Det eneste lyset de har, er lyset fra de tre nøklene som lyser fra den gjennomsiktige kisten Jade har under armen.

Jo-Jo finkjemmer palmen så fort han kan og snart står han på bakken igjen med en klase på tre gule bananer i hånden. Han deler klasen i tre og gir en banan til hver av jentene. Jade tar imot banan og i det samme hun har mottatt den, så blir hun omgitt av en boble som løfter henne til værs. Det samme skjer med Jean, så snart hun har fått en banan. Til slutt omsluttes også Jo-Jo av en boble som løfter han opp etter jentene. Slik svever de av gårde i hver sin boble og trøtte som de alle er, så sovner de.