Kapittel 22
Godteri-byen
Nå Jade og vennene hennes kommer ut av tidsslusen i pyramiden ser de til sin store forundring at jungelen er blitt borte. I stedet befinner de seg nå i en by med rare hus. De ser seg litt forskrekket omkring. En hovedgate går fra pyramiden og bortover mot et fargesprakende, men lite slott i enden av gata. På begge sider av hovedgata er det noen små hus som ser ut til å være butikker. Dørene er åpne så Jo-Jo går forsiktig inn i en butikk. Han må bøye seg for å komme inn døren. Jade og Jean følger etter.
”Det er ingen her!” Jo-Jo ser seg rundt. ”Vi kan jo sette oss ned å vente for å se om det kommer noen.»
Han går bort og setter seg på en liten svart stol inne i butikken. Han har ikke før satt seg ned, før stolen gir etter og han deiser i bakken.
”Du har nok spist for mye!”
Jentene vrir seg av latter. Jo-Jo reiser seg opp og tar tak i den ødelagte stolen. Plutselig tar han en bit av den og putter i munnen.
”Det var som jeg tenkte ja. Hele stolen er laget av lakris!”
Deretter snur han seg rundt og begynner å se på veggene. Jentene har også begynt å se litt nøyere rundt seg. Alt i hele byen er laget av godteri og er spiselig. De smaker på litt forskjellig ting, og det smaker veldig godt.
”Her er en grønn nøkkel!” Jo-jo gir den til Jade. Hun tar imot den og prøver og dele den for å ta ut den lille stenen. Plutselig begynner hun å le og tar nøkkelen og putter i munnen og tar en stor bit av den og spiser.
”Hva er det du gjør?” Jo-Jo blir forskrekket.
”Det er jo en dropsnøkkel og ikke den rette nøkkelen.» Jade ler høyt. ”Jeg håper forresten det er i orden at vi smaker litt på godteriet, og at ingen blir sinte på oss for det.»
”Det er sikkert i orden.” Jean smiler. ”Det er lett å glemme seg bort her når det er så mye fint å se på her, men husk at vi må fortsette å lete etter prinsen.”
”Ja, det er sant!” Jade nikker. ”Hvor skal vi begynne å lete denne gangen?”
”Vi kan jo ta en tur bort i det lille godterislottet, kanskje du finner en lakrisprins.”
Jo-Jo ler høyt og jentene ler med, men så innser de alvoret i situasjonen.
”Jeg tviler på at vi finner prinsen her, så jeg tror vi får gå tilbake til pyramiden.»
Jean kikker på de andre som nikker at de er enige. Snart er de tilbake i pyramiden. Veggene som til nå har vært åpne lukker seg bak dem så snart de har kommet inn.
”Hvilket årstall skal vi velge nå?” Jo-Jo ser spørrende på jentene.
”Vi kan prøve et årstall noen tusen år tidligere.” Jean kommer med et forslag.
”Ja, eller noen millioner år tidligere.” Jade tenker seg om.
”Da prøver vi et årstall for veldig lenge siden.”
Jo-Jo vrir på knappen. Igjen begynner hjulet å rotere. Denne gangen roterer det både vel og lenge, før det stopper igjen. Når veggene på pyramiden nå glir til side, går de spent ut. Nok en gang har Jo-Jo og jentene tatt steget ut i det ukjente.
”Her er det jo ingen ting.”
Jo-Jo kikker seg forundret rundt. Det samme gjør jentene. Plutselig kommer det noen digre noter spaserende over himmelen. Etterfulgt av en g-nøkkel og noen # og b’er. Snart spilles de vakreste toner og et hav av farger og toner fortoner seg i en omkransende dans. Jade, Jo-Jo og Jean blir stående og kikke et øyeblikk før de rister på hode og går inn i pyramiden igjen.
”Vi har jo ikke tid til å gå gjennom alle tidenes tider.” Jade sukker. «Hvilket årstall skal vi prøve nå?”
”Det rare er det at tiden ikke går når vi er inne i pyramiden. Jean peker på klokken. ”Klokken viser det samme nå som da vi kom inn hit første gangen, ennå vi har vært her en stund. Det betyr i alle fall at vi ikke mister noen tid ved å være her.”
Jo-Jo har funnet en ny dato og hjulet er i gang igjen. Snart glir dørene til side, og de kikker ut. Det ser ut til at de nå har havnet i en leketøysbutikk. Det rare med den er at alle lekene ser ut til å være levende. Denne gangen tar de seg ikke engang bryet med å gå ut, men snurrer heller igjen hjulet med en ny dato.
”Prøv en dato i fremtiden!” Jean får plutselig en ny ide. ”Det har vi jo ikke prøvd ennå.”
Jo-Jo tar en fremtidig dato og når hjulet stopper og veggene glir fra hverandre går de spent ut.