Kapittel 18
Zoolandia
Jade, Jo-Jo og Jean ser seg rundt. De er fortsatt forundret over at døren inn til stasjonsbygningen brakte dem ut i naturen. Det første de legger merke til er en liten gressplen med oransje gress. Oppå gresset er det et hull med et flagg i.
«Det ligner en golfbane.” Jean stopper opp og ser seg rundt. ”Den eneste forskjellen er at her er gresset oransje i stedet for grønt.”
”Pass opp!” Jo-Jo roper til jentene, mens han peker opp i luften.
I det samme kommer en golfball på størrelse med en tennisball dumpene ned ved siden av dem. Og vips der kommer det en til. Lenger bort på banen kommer det to golfspillere tilsyne, og det er ikke noen vanlige golfspillere. De to golfspillerne er nemlig to krokodiller som går på to ben, og har med golfbagger i hver sin tralle. Og ikke nok med det, men de snakker og presenterer seg som Krokko Dille og Ali Gator.
”Etter de siste dagene, trodde jeg ikke det var stort som kunne sjokkere meg.” Jean ler høyt. ”Men dette overgår det meste.”
”Veldig hyggelig å hilse på dere.” Ali Gator håndhilser på alle tre. ”Men det kan være farlig for dere å stå her midt på greenen. Tenk om dere får en ball i hodet.”
«Vi beklager at vi forstyrrer spillet deres, men vi er på vei til kjærlighetens land for å finne en prins og det haster. I den forbindelsen mangler vi noen nøkler. Har dere kanskje sett en oransje nøkkel?”
Jo-Jo kikker spørrende på de to golferne.
”Ikke det jeg kan huske.” Krokko Dille tenker seg om. «Men jeg vet om en annen som kanskje kan hjelpe dere. Bamse Far driver et hotell inne i byen. Han kjenner mange. Dere kan høre med han.”
”Hvordan kommer vi dit?” Jade ser på klokken. ”Vi har dårlig tid og bør forte oss?”
”Jeg har en tandemsykkel stående borte ved klubbhuset.» Ali peker på en bygning litt lenger bort. «Det er en treseter. Den kan dere låne, så kan jeg hente den hos Bamse Far senere.”
Jo-Jo og jentene takker for at de får låne sykkelen, og snart tråkker de alle tre av gårde på en tandemsykkel. Jo-Jo først og deretter Jade og Jean. Plutselig bråbremser Jo-Jo.
”Hva er det nå da?” Jean går av sykkelen.
”Se der!” Jo-Jo peker.
En andemor kommer kjørende på en moped, og bak henne kommer fem små andunger kjørende på hver sin lille moped.
”Så søte de er! Jade smiler. ”Men er det bare dyr her, eller finner vi noen mennesker også?”
«Denne dimensjonen heter jo Zoolandia.» Jo-Jo kikker på Jade. «Tipper derfor at det kun er dyr, men de snakker jo alle sammen og går på to bein, så helt vanlige dyr er de dog ikke.»
Etter å ha syklet i et kvarter til og passert en apekatt som klipper plenen, en skillepadde som er postmann, to papegøyer som kjører en brannbil og en fisk som selger iskrem, så står de utenfor hotellet.
”For et merkelig sted.” Jade rister på hodet. ”Her må de ha god tid, når en skillepadde går med posten. Han må da bruke et år på en rute.”
”For ikke å snakke om når det brenner, så er det to papegøyer som skal slukke brannen!” Jo-Jo ler høyt.
”Jeg lurer på hva som venter oss her?” Jean kikker seg rundt. ”Jeg trodde jeg hadde sett det meste etter disse dagene, men nå begynner jeg å lure. Se her! Døren til hotellet er åpen. Da er det sikkert bare å gå inn.”
De tusler inn og kommer til en resepsjon. Det er ingen der, bare en klokke til å ringe på. Jo-Jo ringer på klokken og inn kommer en bjørn vandrende på to ben.
”Velkommen til mitt hotell! Jeg heter Bamse Far og driver dette hotellet sammen med min kone Bamse Mor. Hva kan jeg hjelpe dere med?”
«Vi leter etter en oransje nøkkel og fikk tips av Krokko Dille og Ali Gator at du kanskje vet hvor den er.»
Jo-Jo retter seg opp i ryggen så han ikke skal virke så liten ved siden av den store bjørnen.
«En oransje nøkkel! Hmmm.» Bamse Far tenker seg om.
«Det lyder kjent! Jeg kommer ikke på hvor jeg har hørt om den i farten, men vi kan høre med min kone Bamse Mor. Hun har tatt med begge barna våre til skøytebanen. De er der for å hjelpe til med å kjøle ned vannet, slik at det blir til is. Vi skal ha et stort skøyemesterskap og så er det ikke kaldt nok til at vannet fryser.»
”Det kan vi hjelpe dere med!” Jade blir ivrig. ”Vis oss skøytebanen, så skal vi fikse is til deg på rekordtid.”
«Det hadde vært fint.» Bamse Far nikker. ”Da drar vi med en gang.”
I det samme kommer et gedigent tusenben gående på de to nederste bena. Resten av bena bruker han til å bære kofferter.
”Dere må forresten først hilse på pikkoloen vår.” Bamse Far gjør seg klar til å presentere kollegaen.
”La meg gjette hva han heter!” Jo-Jo ler. ”Kan det være Tusen Ben.”
”Riktig etternavn!” Pikkoloen nikker. ”Men feil fornavn. Min kone heter Tusen Ben. Jeg heter Ari Ben.”
”Kan du be, Raff kjøre ut bussen?” Bamse Far ser på Ari. ”Vi skal til skøytebanen.”
Ari nikker og like etter hører de bussen tute utenfor. De går ut. Bussen er en dobbelt-dekker med to etasjer. Den øverste etasjen har ikke tak. Raff er selvfølgelig en Sjiraff.
”Det skulle ikke forundre meg om han heter Sji til fornavn.” Jo-Jo hvisker til jentene.
Sjiraffen har kroppen sittende i første etasje på bussen, mens den lange halsen gjør at hode stikker ut i annen etasje. Bamse Far og Jo-Jo setter seg i første etasje på bussen, mens jentene setter seg på toppen. Så kjører de. Ti minutter senere ankommer de skøytebanen. Bamse Mor, Tusen, Ali, Krokko, postmann Padde og mange flere av de dyrene som bor i Zoolandia er allerede der.
Jade og de andre hopper ut av bussen og går bort til skøytebanen, og ganske riktig. Vannet vil ikke fryse til is. De prøver med ulike kjøleelementer, men det hjelper ikke stort. De to små bamseungene til Bamse Mor og Bamse Far kommer nå bort til Jo-Jo og spør hva han har i baklomma. Jo-Jo tar frem den sølvgrå jojoen sin og viser dem noen triks. Jade har i mellomtiden gått bort til vannet. Nå legger hun begge håndflatene på vannskorpa.
”Rekibvienuev!” I det samme hun uttaler ordet, fryser vannet til is.
”Hurra!”
Alle dyrene jubler og tenker at nå blir det skøytemesterskap, men i det samme snubler Jo-Jo og mister balansen. Han treffer bakken og jojoen treffer isen. Det blir et voldsomt bråk og så er både isen og vannet borte. De andre står sjokkert og ser på.
”Jeg trodde dere skulle hjelp oss!” Bamse Far slåt ut med armene og ser en smule irritert ut. ”Dette er jo verre enn noen gang.”
”Dere får unnskylde Jo-Jo.” Jean bøyer seg og hjelper Jo-Jo opp på bena igjen. ”Han er litt klønete, men hvis vi bare får fylt banen med vann igjen, så ordner Jade fin ny is til dere.”
”Vi får kontakte Pappe Gøye og Kanari Fugl og få dem til å komme hit med brannbilen, slik at vi får fylt opp banen med vann igjen.”
Bamse Far ringer og snart kommer brannbilen susende, men når de skal fylle på med vann på banen oppdager de at vanntanken på brannbilen er tom.
«Da blir det ingen skøytemesterskap!» Bamse Far ser bedrøvet ut, og de to små barna hans begynner å gråte.
«Kan vi ikke bare fylle opp tanken med vann igjen?» Jo-Jo ser spørrende på Bamse Far.
«Hadde det bare vært så enkelt.» Bamse Far sukker. Så roper han på bamsemor, og hun kommer bort til dem.
«Kan du fortelle våre nye venner her om Baliander?»
Bamse Mor nikker og begynner å fortelle.
«En gang for lenge siden hadde vi en sol som var rød og en sol som var gul. De hadde hver sin funksjon og oppgave, men de var så forelsket i hverandre at en dag så fridde den røde solen til en gule og de valgte å forene seg i en felles kjempestor oransje sol, som er den som dere nå ser på himmelen. I prosessen smidde de en nøkkel av sitt felles oransje stoff. Dere vet jo at hvis vi blander rødt med gult, så får vi oransje.”
”Hvorfor laget de en nøkkel?” Jean kikker spørrende på Bamsemor.
”De hadde ikke tenkt å være i en forent utgave for bestandig, fordi de begge visste at de hadde viktige oppgaver å utføre hver for seg. Derfor laget de en nøkkel som de kunne bruke hver gang de ønsket å dele seg. Dette fungerte helt fint helt til Baliander en dag stjal nøkkelen. Siden da har det for eksempel ikke regnet her i Zoolandia. Alt vannet vi trenger må vi få fra Baliander. Han har på den måten sikret seg makt og har selv oppnevnt seg selv til fyrste av Zoolandia. Som dere skjønner så lider vi alle under det her, men det har vært slik så lenge at vi har sluttet å tenke på det. Verst tror jeg det er for solene som føler at de har sviktet oss.”
”Det var en underlig historie!» Jo-Jo blir litt trist.
Som alt annet i denne dimensjonen, tenker Jade for seg selv. ”Kanskje vi kan hjelpe solene å få nøkkelen tilbake.”
”Tror du det kan være den nøkkelen vi også trenger?” Jo-Jo kikker på Jade.
”Det kan godt være det.” Jade nikker. ”Men uansett hvor mye vi trenger den, så har vi ikke rett til å ta den fra solene.”
”Du har rett!” Jean sier seg enig. ”Den tilhører jo solene.”
”Vi har dårlig tid!” Jade ser på klokken. ”Men jeg føler også at vi bør hjelpe dem.”
”Huff og gru!” Bamse Mor grøsser. ”Baliander er ikke noe å spøke med.”
”Hvor bor han? ”
”Han holder til i fyrstepalasset i vest. For å komme dit er veien kronglete og vanskelig, men det er likevel ingenting mot de farene som vil vente dere i fyrstepalasset. En gang jeg gikk forbi der kom det tusener av skumle individer til syne i vinduene. Jeg løp derifra og har aldri vært der siden.”
”Men hvor kommer alle de tusende individene fra?”
”Det er den store gåten, for ingen kan nemlig huske at Baliander noen gang har hatt noen venner.” Bamse Mor løfter hendene og rister på hodet.
”Vi får gjøre et forsøk på å finne han.” Jo-Jo manner seg opp.
”Dere gjør oss alle en tjeneste hvis dere tar fra Baliander nøkkelen, men det er en farlig oppgave å påta seg.”
Bamse Far syntes han må advare dem, men Jo-Jo, Jean og Jade er fast bestem på å konfrontere Baliander. Han skriver derfor ned en veibeskrivelse som de tar med seg og så sier alle farvel for denne gang. Alle dyrene i Zoolandia ønsker dem lykke til.