Kapittel 15

Gulvflisene

Tidlig neste morgen i noen etasjer lenger opp, våkner Jade, Jean og Jo-Jo av at det lukter rykende varm kakao. Inn kommer det et stort brett med frokost seilende i luften, akkurat som i sopphuset. Brettet lander oppå Jo-Jo, og det fører til at han blir begravd under putene. Jentene klarer heldigvis å løfte brettet slik at Jo-Jo kan komme frem. På brettet finnes det noen kjempestore brødskiver og noen ikke mindre kopper med kakao. De spiser og koser seg, men snart er det tid til å fortsette ferden.

”I dag er det den 8. juni! Jean ser på klokken ”Kun seks dager igjen.”

”Hysj, sier Jade plutselig. ”Det er noen her!”

Når de er helt stille, hører de noen hviskende stemmer i det fjerne. De hopper ned på trampolinen og videre ned på gulvet. En dør står på klem og de går på tå hev igjennom den. Snart kommer de inn i et stort rom. Gjemt bak en vegg i andre enden av rommet, står tanten, onkelen og Phillippe. De står klar til å gripe fatt i Jade, så snart hun har klart å krysse rommet. Rommet har ingen møbler, men kvadratiske like store fliser på gulvet. Alle flisene har en bokstav eller et tall skrevet på seg. I taket står det skrevet:

”Du kan krysse rommet ved å trå på de rette flisene.”

”Vi kan vel kanskje prøve å bare tråkke på de flisene som staver ordet rett, altså R E T T.”

 Jo-Jo tar et skritt fremover og lander på en flis med bokstaven R. Det går fint. Da tar Jean et skritt frem og lander på en flis med bokstaven E. Det skjer fortsatt ingenting.

”Hvor er bokstaven T?” Jade kikker seg rundt.

”Der!” Jo-Jo og peker på en flis.

Jade gjør et hopp og lander på bokstaven T. Da deler plutselig gulvet seg og de ramler ned i et nytt rom. Så lukkes gulvet igjen.

”Vi må ha tatt feil når vi trodde «R E T T» var ordet vi skulle stave for å kunne krysse rommet! Hva gjør vi nå for å komme tilbake?” Jo-Jo kikker seg nervøst rundt.

”Kanskje vi ikke trenger å komme oss tilbake dit. ”Jean rynker pannen mens hun tenker.  ”Dette rommet ligner jo det du beskrev Jo-Jo. Hvis det stemmer er vi nærmere den første nøkkelen enn vi kunne drømme om.”

Alle tre holder pusten når de ser seg omkring. Ganske riktig, møblene står i taket og en diger lysekrone henger oppover fra gulvet. I enden av lysekronen er det en stor skinnende rød nøkkel.  Jo-Jo tar den og gir den til Jade som skrur nøkkelen fra hverandre. Inni den ligger det en liten rød rubin. Jade tar nøkkelen og putter i skrinet. Den lille stenen putter hun i det første hullet i den største gullringen. Idet samme blir det helt mørkt.