Kapittel 13
Den første faren
Jade og vennene hennes setter av gårde i den retningen skiltet MAGI viser. Etter å ha gått en liten stund kommer de til en elv som renner på tvers over veien. Over elven går veien videre via en bro. De tre vennene går mot broen. Jade går først. I det samme hun setter foten på broen, kommer det et stort vesen opp av vannet. Vesenet virker å være over ti meter høyt og ser svært skremmende ut. Jade setter i et skrik, rygger bakover og faller i elven. Vannet tar fatt i henne og hun seiler av sted. Det skremmende vesenet setter etter henne, og snart er de borte. Jean og Jo-Jo står målløse tilbake.
”Hva gjør vi nå?” Jean løfter hendene i fortvilelse og kikker på Jo-Jo.
”Det ligger en jolle der!» Jo-Jo peker på en liten farkost som delvis er skjult i gresset.
«Vi får ta den og seile etter dem.»
De tar tak i jolla og setter den på vannet.
”Jade mistet skrinet før hun datt i vannet.» Jean løfter opp skrinet og tar det med i båten.
”Se, skrinet er blitt til gjennomsiktig glass-is. Det betyr at Annabelles gaver har begynt å virke. Kisten må ha blitt til is fordi Jade holdt på den med begge hendene da hun øvde på det vanskelige ordet som får det til å fryse til is.»
”Nå kan vi se alt som ligger oppe i den!”
Jo-Jo smiler et øyeblikk før han fort blir alvorlig igjen. Det haster å komme seg videre. Jean setter kisten i bunnen av båten. Deretter seiler de nedover elva. Der hvor elva renner ut i et vann, er det en borg så stor at de forstår at den må tilhøre det store vesenet. I tårnet på borgen hører de at noen gråter. Det er Jade som er fanget. Utenfor borgen er et gjerde, og mellom tårnet og gjerdet står det to sinte hunder og gneldrer mot dem. Vesenet er heldigvis ikke å se noe sted, men de må få vekk hundene hvis de skal klare å redde Jade. Det går mot kveld den 7. juni. Tiden begynner å bli knapp.
”Hva gjør man med to sinte hunder?” Jean kikker seg desperat rundt for å prøve å finne noe som kan hjelpe dem.
”Man dresserer dem.”
Jo-Jo sender noen takknemlige tanker til bestefaren sin som lærte han en spesiell dressurteknikk idet han tar to fingre og peker på hundene. Snart sitter de og logrer med halen. Jo-Jo åpner porten og de går inn. Jean er imponert over Jo-Jos dressurteknikker.
«Kan du få dem til å gå inn her også?” Jean holder opp en lem som ser ut å være en av inngangene til kjelleren på den store borgen.
Jo-Jo klapper to ganger i hendene. Deretter tar han en pinne og kaster inn inngangen til kjelleren. Hundene løper etter pinnen. Jean lukker igjen lemmen og så løper de bort til tårnet der Jade er fanget.
«Jade!»
De roper forsiktig opp i tårnet til Jade, men er redde for at vesenet skal høre dem.
”Å, så fint å se dere!” Jade rister i gitteret foran vinduet. «Jeg kommer ikke ut!”
”Annabelles gaver har begynt å virke! Hvis du holder på gitteret foran vinduet og samtidig uttaler ordet så vil gitteret fryse til is. Jo-Jo kan klatre opp den stigen som står der og slenge ut Jojoen sin og dermed tilintetgjøre gitteret. Deretter kan du klatre ned stigen.”
Jean peker på stigen, samtidig som hun kikker seg nervøst rundt for å se om vesenet har hørt henne rope.
Jade tar tak i gitteret og ganske riktig. I det hun uttaler ordet ”rekibvienuev”, så fryser gitteret til is. Jo-Jo slenger ut jojoen, men den treffer ikke gitteret. Han må prøve enda en gang. I det samme han treffer, knuses gitteret og Jade kan klatre ned. Hun står på bakken like etter. Dessverre har vesenet hørt bråket og kommer nå settende.
”Sett begge hendene dine på han, så skal vi prøve å oppholde oppmerksomheten hans lenge nok til at du kan uttale ordet.”
Jo-Jo begynner å vise noen triks med jojoen, og vesenet stopper opp for å se på. Jade sniker seg inn på han bakfra og legger forsiktig hendene bak på det ene benet hans. Heldigvis kan Jo-Jo mange triks og vesenet følger godt med. Vesenet forstår ikke noe før det er frosset til is. Jo-Jo sender ut jojoen. Den treffer vesenet og det blir tilintetgjort.
”Endelig!” Jean puster lettet ut. ”Nå kan vi konsentrere oss om å finne prinsen.
”Det begynner å bli sent!” Jade gjesper. ”Vi må prøve å finne et sted å sove.”
”Hva med denne borgen? Kanskje vi kan være der til i morgen?” Jo-Jo nikker i retning av den store borgen.
”Men hva hvis det finnes flere vesener? Kanskje vesenet har kone og barn.” Jade er skeptisk.
”Jeg tror vi må ta sjansen på at han ikke har det.” Jean er enig med Jo-Jo.
”Det er allerede mørkt ute, og vi kjenner ikke veien tilbake til Annabelle.”
De går mot borgen. Døren, som er ti meter høy, har en dørklinke som er midt oppe på døra.
”Vi trenger stigen for å rekke opp til håndtaket.”
Jo-Jo går bort og henter stigen. Den er kjempetung, så begge jentene må hjelpe til. Det er bare så vidt de klarer å slepe den bort til døra. Jo-Jo klatrer så opp i stigen og drar i dørklinka. Idet samme spretter døra opp. Stigen ramler inn i rommet og Jo-Jo flyr igjennom luften og lander i en gedigen lenestol. Jade og Jean går etter inn i rommet, som viser seg å være en stor hall. Alt i rommet er mange ganger større enn normalt, altså mye større enn det de er vant til. Det står et stort bord med noen enorme stoler i entreen. Oppe på bordet står det en diger gammeldags telefon med telefonrør.
”Kanskje vi kan ringe til Annabelle!” Jo-Jo klatrer opp på bordet med telefonen via den ene stolen.
”Men vi har jo ikke nummeret hennes.” Jean rister på hodet.
”Istedenfor tall til å trykke på, har denne telefonen bokstaver. Kan vi kanskje trykke på knappene for navnet hennes, altså A N N A B E L L E!”
Jo-Jo løfter av telefonrøret som viser seg å være for stort til at han både kan snakke i den ene enden og høre i den andre. Jade og Jean klatrer derfor opp til Jo-Jo for å hjelpe han. Jade stiller seg der man snakker inn i telefonrøret, mens Jean inntar en posisjon så hun kan høre hva som sies gjennom telefonrøret.
Jo-Jo trykker på bokstaven a og deretter på n-n-a-b-e-l-l-e.
”Hallo!” De hører Annabelles stemme i røret.
”Hei, det er oss igjen! Vi har et spørsmål til deg. Håper det er greit?” Jade snakker så tydelig hun kan.
«Det er i orden!» Annabelles stemmer er nesten syngende.
”Vi lurer vi kan overnatte i borgen til det store vesenet.”
”Dere har tilintetgjort den første faren. Dere er da helt trygge her i De Vises Land og kan konsentrere dere om gåten. Borgen kan dere bare bruke. Det eneste dere nå må passe dere for her, er kryssende farer. Det vil si farer som beveger seg på kryss av dimensjonene.”
De takker Annabelle for hjelpen og legger på røret. Deretter klatrer de ned fra det store bordet og opp den kjempestore trappen til andre etasje. Samtidig lurer de alle tre på hva kryssende farer kan være. De glemmer imidlertid snart farene når de finner et rom med en diger seng. Den må være minst ti meter lang. Heldigvis så står det en trampoline ved siden av sengen. Jo-Jo tar fart og spretter han opp i sengen via trampolinen. Han legger seg ned mellom to enorme puter og snart sover han. Jentene gjør det samme. De tar fart, spretter opp i senga og finner seg en krok og sovner.