Kapittel 11
De Vises Land
Jade og vennene hennes kikker seg forundret rundt i den lille soppbyen. Alle husene har sopp-lignende fasonger og svært fargerike tak i ulike farger. De fleste av husene er ganske små, men noen få av dem er litt større enn de andre. Foran et sopp-hus med rødt tak står Annabelle og vinker på dem. De går bort til henne. Hun er så liten at hun rekker dem bare til livet. Den lille damen vinker så at de skal følge etter henne, når hun går inn i huset med det røde taket. Både Jo-Jo, Jean og Isabelle må bøye seg for å komme inn den lille døren. På innsiden det dekket et langbord og Annabelle ber dem om å sette seg ved bordet. Det er kun dekket på til fire personer, så de forstår at det antagelig ikke kommer flere. Annabelle ringer med en klokke og inn kommer flere deilige snitter seilende på fat i luften, uten at noen serverer dem.
”Dere ville snakke med meg!”
Annabelle smiler og gjør samtidig tegn til at de skal forsyne seg med mat.
”Hvordan visste du det?” Jo-Jo tar en av snittene og putter i munnen før han kikker på Annabelle.
”Du er i De Vises Land, må du huske”. Jean dytter forsiktig bort i han.
”Vi trenger hjelp til å finne en prins!” Jade sukker litt oppgitt. ”Hvis ikke, er jeg redd jeg fryser til is!”
”Du må samle de syv dimensjonsnøklene som dere trenger for å passere regnbuebroen. Inni hver av nøklene ligger en sten i den fargen som passer til dimensjonen og som mangler i den største ringen.”
Annabelle svarer samtidig som hun heller opp noe å drikke til sine gjester. Jade som hele tiden har båret på den lille kisten, setter den fra seg oppå bordet og åpner den. Hun tar ut den lille gull-boksen med to gullringer.
”Den minste ringen må du sette på fingeren din. Den største skal du sette på fingeren til prinsen din når du finner han.”
Annabelle smilte lurt som om hun vet noe som de andre ikke vet. Jade tar den minste ringen ut av esken og setter den på sin høyre ringfinger.
”Den er så vakker! Det skinner i alle stenene.”
”Egentlig så skulle du fått den utlevert på 17-årsdagen din.”
Annabelle blir alvorlig i blikket.
”Da hadde du hatt litt bedre tid til å finne prinsen. Nå er det bare syv dager igjen til du må spise royaleplet. Husk at kun en ekte prins vil kunne knuse gulleplet. Det lurer også en fare i hver dimensjon, og dess mer jeg hjelper dere nå, dess større vil faren bli. Det er derfor best at dere finner nøklene selv. Ved å bruke hjernen godt og ta godt vare på verktøyet dere har i kisten, vil dere kunne finne alle nøklene og stenene i tide. Dere skal også få noen stikkord og gåter. Stikkordet for den første stenen er «lysekrone» og gåten er at «for de fleste ville det vært feil, men for flaggermusen er det rett».
«Pusle nei og striper ei.»
De neste stikkordene kan dere putte i kisten og ta frem hvis dere står fast. Gåtene kan dere løse når dere trenger dem, og dere skal også få en gave hver som vil hjelpe dere på ferden.”
Annabelle ser på de tre vennene etter tur.
”Jean, din gave vil bli at du berikes med evnen til å løse gåter.”
”Jade, alt du tar på med begge hendene dine, og samtidig uttaler ordet ”rekibvienuev”, vil fryse til is, bortsett fra nøklene med stenene.
Jo-Jo, du kan ved hjelp av jojoen din knuse isen og dermed tilintetgjøre det frosne objektet som Jade har frosset til is. Løp nå av gårde. Dere har dårlig tid.”
De tre gode vennene takker for gavene og alle rådene. Så reiser de seg og går ut av sopphuset. På veien prøver de å løse gåten til de første nøkkelen.
”Hva gjør vi nå?” Jo-Jo kikker på jentene.
”Vi må finne den første nøkkelen.”
Jade tenker seg om og så begynner hun å kikke seg rundt.
”Hvilken av dem tror dere vi må finne først?”
”Jeg mener det må være den røde og den finnes nok her i De Vises Land. Annabelle sa at vi skulle finne en nøkkel i hver av dimensjonene, og det er usannsynlig at den er en annen farge enn rød siden heisknappen var rød. Jean begynner også å se rundt seg retter noe som kan ligne en nøkkel.
”Lysekronen!”
Jo-Jo roper så høyt at begge jentene skvetter. ”Det var en rød nøkkel i den store lysekronen som hang oppover fra gulvet i det rommet jeg passerte.
”Hva for noe?”
Begge jentene kikker på han og snakker i kor.
«Den kan jo ikke henge oppover.»
”Jo, dere skjønner hele rommet var opp-ned.”
”Det kan stemme med stikkordet lysekrone! Hva med gåten, stemmer den?”
Jean tar frem en notisblokk og begynner å notere. Jade tar frem arket med gåten og leser gåten de fikk av Annabelle en gang til.
«For de fleste er det feil, men for flaggermusen er det rett.»
”Ja, det stemmer! Flaggermusen henger jo opp-ned. Så for den ville rommet vært riktig.” Jean nikker og noterer videre.
”Pusle nei og striper ei!” Jade leser videre.
”Jeg vet ikke hva stripene betyr!” Jean rister på hodet.
«Men ”pusle nei” kan bety at nøkkelen ikke ligger i det rommet jeg gikk igjennom. Det var nemlig et puslerom.”
”Og jeg gikk gjennom et stripete rom,” legger Jade til. ”Striper ei” betyr vel at nøkkelen ikke er i det rommet heller.”
”Da er vi ganske sikre på at vi må finne igjen det rommet som jeg var i, men hvordan kommer vi dit?”
Jo-Jo gjør et forsøk på å klatre oppover sklien de seilte ned, men den er så glatt at han bare seiler ned igjen. Han gir derfor fort opp det prosjektet.
”Det må finnes en annen vei. Jeg så et veiskilt bortenfor det store sopphuset. Vi får gå bort dit og se på det.”
Jean begynner å gå i en retning og de andre følger etter henne. Snart står de alle tre og ser på et veiskilt som peker i tre retninger. På skiltet som viser veien til høyre står det SJAKK. På skiltet til venstre står det MAGI. Og på skiltet som viser veien rett frem står det ROSA.
”Enda flere gåter!” Jo-Jo sukker.
”Hvilke farger var det i det rommet du var i, Jade?” Jean kikker på venninnen.
”Det var stripete rødt og hvitt. Hvis man blander rødt og hvitt får man jo rosa. Skiltet merket rosa viser vei tilbake til det rommet jeg var på. Hva med deg?”
”Sjakk spilles på svarte og hvite ruter med brikker man flytter rundt. I det rommet jeg var i, var det ruter jeg måtte flytte rundt. Og det var en svart og en hvit hest. Akkurat som i sjakk. Skiltet med SJAKK viser veien til det rommet jeg var i. Da er det kun ditt rom igjen, Jo-Jo. Var det noe spesielt med det rommet du var i?”
”Jeg kunne gå langs taket.” Jo-Jo ler når han forteller det.
”Det må være det de mener med MAGI!” Jean peker på skiltet med magi. ”Da er det altså veien til venstre som viser veien til det rommet.”